Her kommer en liten ytring om sosial isolasjon. Ta den som det det er, jeg som slenger det ut der, og ikke som en fornermelse til folk som har brydd seg når jeg har hatt det vanskelig. Et slags svar på alle de gangene jeg ikke klarer å bruke kjeften i en vanskelig periode. Heldigvis går det litt bedre nå, men slikt setter sine spor.

Han kom inn i rommet. Der satt flere han kjente. Praten gikk lett. I starten. Plutselig var det som om et dårlig oppsatt skuespill begynte. Som om alle kjente replikkene sine, replikker med en hensikt. Avmålte, ikke lenger for å glede seg av andres nærvær. Følelsen av å være den eneste som ikke lenger var med på skuespillet hang som en overbærende skygge bak ham. "Hvor er min replikk? Hvorfor skal alle andre få utdelt sine replikker på forhånd?", tenkte han. Så snudde han seg og gikk.

I påsken var jeg og to venner på tur ute i i skog og mark. Eller rettere sagt. Langs veikanten i gustent snøvær.

Dette blir det første innlegget (forhåpentligvis i en lang rekke) av norske skriverier.

I cheer for Internet. There, I said it! This is not an objective analysis. You are probably wondering what this little rant is about. Well, in this modern era the Internet is eating up other medias market shares like mutant grasshoppers. I will tell you why: The Internet is better!

Although a very bold statement it seems very true. What happends when you turn on a TV? You lose time! Most channels have a commercial market model that not only feeds you with unwanted advertisement, but by doing so reduces the quality of the entertainment by interruptions.

As I am reading for my IS-exam I suddenly stumble upon a picture of mr. Data from Star Trek. What is special about this is that this might be the reason I'm interested in IT in the first place. Not the character, but the concept of AI.

I will hopefully write here from time to time;)