Hvem de ikke er

By Jonas on June 22nd, 2010 at 03:59pm

Han kom inn i rommet. Der satt flere han kjente. Praten gikk lett. I starten. Plutselig var det som om et dårlig oppsatt skuespill begynte. Som om alle kjente replikkene sine, replikker med en hensikt. Avmålte, ikke lenger for å glede seg av andres nærvær. Følelsen av å være den eneste som ikke lenger var med på skuespillet hang som en overbærende skygge bak ham. "Hvor er min replikk? Hvorfor skal alle andre få utdelt sine replikker på forhånd?", tenkte han. Så snudde han seg og gikk.

(Dette var en kort "novelle" for å demonstrere noe. Et eksempel for å beskrive avstanden mellom mennesker.)